Yngvar Nilsen hadde sin første gudstjeneste på Lye forsamlingshus søndag 16. februar
Jesus alene har stått sentralt i mitt liv. Det har også fulgt meg gjennom teologistudiet. Her er vi ved kjernen i evangeliet. Det er det jeg vil bygge på, og det jeg vil forkynne, Nettopp dette gir oss næring for vår tro og vår vandring, sa Yngvar Nilsen i talen under gudstjenesten på Lye forsamlingshus, søndag 16. februar.
Yngvar Nilsen hadde sin første gudstjeneste på Lye denne søndagen.
Jesus alene
Jesus alene var tema for denne søndagens gudstjeneste. Selv om disiplene i teksten nedenfor (fra Matteus 17) opplevde å se både Moses og Elia sammen med Jesus, var det Jesus alene de så etter synet på fjellet.
Dagen tekst: «Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. 2 Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset. 3 Og se, Moses og Elia viste seg for dem og snakket med ham. 4 Da tok Peter til orde og sa til Jesus: «Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, skal jeg bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia.» 5 Mens han ennå talte, kom en lysende sky og skygget over dem, og en røst lød fra skyen: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!» 6 Da disiplene hørte det, kastet de seg ned med ansiktet mot jorden, grepet av stor frykt. 7 Men Jesus gikk bort og rørte ved dem og sa: «Reis dere, og vær ikke redde!» 8 Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.
9 På veien ned fra fjellet ga Jesus dem dette påbudet: «Fortell ikke noen om dette synet før Menneskesønnen har stått opp fra de døde.» (Matteus 17. 1-9)
Hør ham!
Vers 5: «Dette er min Sønn, den elskede, i ham har jeg min glede. Hør ham!»
Dette er den samme røst som lød under Jesu dåp, med ett unntak, sa Nilsen. Her er det to ord i tillegg: «Hør ham!»
Vers 8: «Og da de løftet blikket, så de ingen andre enn ham, bare Jesus.»
- Guds rike var kommet nær, sa presten og la til:
- Det er nettopp det jeg vil formidle og forkynne, at Guds rike er kommet nær.
Fra det høye og hellige, kom han ned til oss
- Guds sønn, Jesus Kristus, er opphøyd og bor i det hellige, men forlot det høye og hellige for å komme ned til oss i det hverdagslige, i det lave, for å løfte oss opp. Jesus kommer oss i møte, understreket presten.
- Han viste til Jesaia 57.15: «Så sier han som er høy og opphøyd, han som troner evig, Den hellige er hans navn: I det høye og hellige bor jeg og hos den som er knust og nedbøyd i ånden. Jeg vil gi ånden liv hos dem som er bøyd ned, gi hjertet liv hos dem som er knust.»
Det viser oss hvor mektig Gud er, sa Yngvar Nilsen.
Det var den sammen røsten som lød da menneskesønnen åpenbarte seg for Johannes (se teksten nedenfor fra Johannes Åpenbaring).
Johannes Åpenbaring, kapittel 1,9- 18:
«Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. 10 På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun. 11 Røsten sa: «Det du får se, skal du skrive i en bok og sende til de sju menighetene: til Efesos, Smyrna, Pergamon, Tyatira, Sardes, Filadelfia og Laodikea.»
12 Jeg snudde meg for å se hvem som talte til meg. Da så jeg sju lysestaker av gull, 13 og midt mellom lysestakene en som var lik en menneskesønn, kledd i en fotsid kjortel og med et belte av gull om brystet. 14 Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild, 15 føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. 16 I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
17 Da jeg så ham, falt jeg som død ned for føttene hans. Men han la sin høyre hånd på meg og sa:
«Frykt ikke! Jeg er den første og den siste 18 og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.»
