Bjørn blir døpt under gudstjenesten på Lye forsamlingshus av prest Yngvar Nilsen, søndag 27. september. Mor er Veronika Wold-Barane
– Hva er de viktigste verdiene deres? Prest Yngvar Nilsen stilte dette spørsmålet ved starten av talen under gudstjenesten på Lye forsamlingshus, søndag 27. september. Spørsmålet hadde han stilt mange ganger i de 13 årene han hadde undervist i etikk i Forsvaret, for soldater der.
Mange laget lange lister med det de mente var viktig. Men når de skulle prioritere det aller viktigste, kom alltid familie og venner på topp.
Jesu stemme
I dagens tekst (se nedenfor) leser vi at Lasarus fikk livet tilbake. Han som var død, ble ropt tilbake til livet av Jesus. Dette er ekstraordinært, men Jesu stemme er sterkere enn mørke, synd, ulykke og død, sa presten.
Lasarus og søstrene hans Marta og Maria, var venner av Jesus.
Så sa presten:
– Hvordan kan Jesus være en ekte venn for meg i dag når jeg ikke kan se han, ikke har håndtrykk eller blikk-kontakt eller får umiddelbar respons ved kontakt.
Så hvordan søker jeg vennskap med Jesus i dag? spurte presten.
Usynlig til stede
– Å søke vennskap med Jesus er å søke vennskap med Guds familie. De er våre brødre og søstre. Og Jesus har lovet å være usynlig til stede. Han sier også i slutten av misjonsbefalingen i Matteus evangelium, kapittel 28, vers 20: «Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»
Men en annen måte å søke vennskap med Jesus på, er å be til Jesus, å snakke usminket og sant om livet vårt, til Gud.
Under gudstjenesten ble Bjørn Wold-Barane døpt.
Familien med dåpsbarnet: Fra venstre far Christoffer Wold-Barane, datter Isabella og sønn Nikolas, mor Veronika med dåpsbarnet Bjørn. Til høyre sogneprest Yngvar Nilsen.
Joh 11,17-44: Da Jesus kom fram, fikk han vite at Lasarus alt hadde ligget fire dager i graven. Betania ligger like ved Jerusalem, omtrent femten stadier fra byen, og mange av jødene var kommet til Marta og Maria for å trøste dem i sorgen over broren. Da Marta hørte at Jesus kom, gikk hun for å møte ham. Maria ble sittende hjemme. Marta sa til Jesus: «Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.» «Din bror skal stå opp», sier Jesus. «Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag», sier Marta. Jesus sier til henne: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?» «Ja, Herre», sier hun, «jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.»
Da hun hadde sagt dette, gikk hun og kalte i all stillhet på sin søster Maria og sa til henne: «Mesteren er her og spør etter deg.» Da Maria hørte det, sto hun straks opp og gikk ut til ham. Jesus var ennå ikke kommet inn i landsbyen, men var fremdeles der Marta hadde møtt ham. 31 Jødene som var hjemme hos Maria for å trøste henne, så at hun brått reiste seg og gikk ut. De fulgte etter fordi de trodde at hun ville gå til graven for å gråte der.
Da Maria kom dit Jesus var, og fikk se ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: «Herre, hadde du vært her, ville ikke broren min vært død.» Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste, og han sa: «Hvor har dere lagt ham?» «Herre, kom og se», sa de. Jesus gråt. «Se hvor glad han var i ham», sa jødene. Men noen av dem sa: «Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?» Jesus ble igjen opprørt og gikk bort til graven. Det var en hule, og det lå en stein foran åpningen. Jesus sier: «Ta steinen bort!» «Herre», sier Marta, den dødes søster, «det lukter alt av ham. Han har jo ligget fire dager i graven.» Jesus sier til henne: «Sa jeg deg ikke at hvis du tror, skal du se Guds herlighet?» Så tok de bort steinen. Jesus løftet blikket mot himmelen og sa: «Far, jeg takker deg fordi du har hørt meg. Jeg vet at du alltid hører meg. Men jeg sier dette på grunn av alt folket som står omkring, så de skal tro at du har sendt meg.» Da han hadde sagt dette, ropte han høyt: «Lasarus, kom ut!» 44 Da kom den døde ut, med liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet. Jesus sa til dem: «Løs ham og la ham gå!».