Sokneprest Yngvar Nilsen talte under gudstjenesten 25. oktober.
Uansett vår situasjon, vår fortid og vår historie vil Gud ta imot oss som den vi er når vi kommer til ham. Historien fra Lukas evangelium, kapittel 15 om sønnen som satte alt over styr og mente han ikke fortjente å bli tatt imot, møter overraskende for ham farens åpne, varme favn når han kommer hjem.
Han hadde et godt liv hjemme hos sin far, men velger et vilt liv, og sløser bort hele formuen. Når hungersnøden kommer, er han ikke i stand til å ta vare på seg selv, og lider nød. Sulten, pengelens og fortvilet, reiser han hjem.
Jesus forteller selv lignelsen om de to sønnene, for å gi oss et bilde på hvor sterk Guds kjærlighet er til sine barn, uansett hvilket liv de har levd.
Prest Yngvar Nilsen brukte lignelsen som utgangspunkt for sin tale under gudstjenesten på Lye forsamlingshus, søndag 25. oktober.
Han trakk frem formuleringen «han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte». Han sa at det egentlig var helt uhørt og uforståelig at faren løp. Som den patriarken han var, så løp han ikke. Uten at det sto om livet. Men når sønnen som hadde sølt bort alle pengene og levd blant griser, var på vei hjem, da løp han sønnen i møte.
Faren oppfører seg radikalt annerledes.
Han hadde fått sønnen tilbake, og tar imot ham.
Yngvar Nilsen stilte spørsmålet: Hvorfor er forsoning så vanskelig. Hvorfor er så mange så svake på forsoning. – Jeg er usikker, men stolthet kan være årsaken, sa han.
Han sa også at det at faren løp mot sønnen, er et bilde på at Gud løper oss i møte. Den som kommer til meg vil jeg aldri støte bort, sier Jesus (se nedenfor, Johannes 6, 37).
Og Gud forsoner verden med seg selv. (Romerbrevets kapittel 5, se nedenfor).
Kunstneren Arne Haugen Sørensen har i bildet «Hjemkomst» illustrert farens mottagelse når sønnen kommer hjem, sa Nilsen og viste til mørket i utkanten av bildet, og farens gule, varme kappe og hvordan sønnen kaster seg inn i farens åpne favn.
«Hjemkomst» av kunstneren Arne Haugen Sørensen
Sønnen som kom hjem
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: ‘Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.’ Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13 Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15 Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å passe grisene. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe. 17 Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.’ 20 Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21 Sønnen sa: ‘Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.’ 22 Men faren sa til tjenerne sine: ‘Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 ‘Din bror er kommet hjem’, svarte han, ‘og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.’ 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: ‘Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!’ 31 Faren sa til ham: ‘Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’»
Johannes evangelium, kapittel 6, vers 37:
37 Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort.
Romerbrevet, kapitel 5, vers 8- 10 + vers 6
8 Men Gud viser sin kjærlighet til oss ved at Kristus døde for oss mens vi ennå var syndere. 9 Når vi nå er blitt rettferdige ved Kristi blod, hvor mye mer skal vi ikke da gjennom ham bli frelst fra vreden! 10 For mens vi ennå var Guds fiender, ble vi forsonet med ham ved hans Sønns død.
6 Mens vi ennå var svake, døde Kristus for ugudelige da tiden var inne.