Her døper prest Yngvar Nilsen dåpsbarnet Max under gudstjenesten søndag 20. februar på Lye forsamlingshus. Til høyre Pernille Panek som bærer barnet til dåpen.
To barn ble døpt under gudstjenesten på Lye forsamlingshus søndag 20. februar. Begge er barna til Iselin og Benjamin Høyland Panek på Lyefjell. Koronarestriksjoner hadde utsatt dåpen til Casper, men denne søndagen var paret klar for å ha dåp for begge barna samtidig.
Prest Yngvar Nilsen døper Casper under gudstjenesten 20. februar. Til høyre far, Benjamin Høyland Panek. Midt på bildet Pernille Panek, søster til barnas far.
Prest Yngvar Nilsen, dåpsbarnet Casper, mor Iselin Høyland Panek og far Benjamin Høyland Panek med det andre dåpsbarnet, Max.
Prest Yngvar Nilsen sa at dåpen er en stor gave. Han dvelte ved to ting som er viktig i tilknytning til dåp. – Den er både ufortjent og av nåde. Vi blir Guds barn gjennom dåpen, sa presten. Og så skal vi ikke gå alene. Vi døpes inn i Guds familie på jorden.
Derfor har vi denne tradisjonen
Mange døper barna sine fordi det er tradisjon. Men vi hadde ikke hatt den tradisjonen hvis ikke steinen fra Jesu grav var rullet vekk, og Jesus var stått opp etter døden på korset.
Dåpen er, som forsamlingen synger i salmen, et under i verden:
Det skjer et under i dåpen,
her skapes liv av ord.
Barnet er størst i Guds rike,
skjønt det er minst på jord.
Ingen på jorden er himlen så nær
som barnet han tar i sin favn.
(Les hele salmen nedenfor).
Kom ikke til jorden for å vinne farmen
– Jesus kom ikke til jorden for å vinne Farmen (Den TV 2-sendte realityserien, red.anm.), eller for å vinne OL, men for å frelse verden, sa prest Yngvar Nilsen i talen.
Han sammenlignet teksten i 2. Mosebok (Kapittel 34, vers 27 til 35) med teksten i Lukas 9. 28 til 36. (Se bibeltekstene nedenfor)
– Det er et stort skille mellom opplevelsen Moses hadde, og opplevelsen Jesus hadde på fjellet. Disiplene får del i en hemmelighet på fjellet som skal vise seg gjennom Jesu død. Forskjellen mellom det Moses opplevde og det disiplene fikk del i er at de får se glimt av Jesu herlighet, sa Yngvar Nilsen.
«Forskjellen mellom det Moses opplevde og det disiplene fikk del i, er at de får se glimt av Jesu herlighet»
– Vi kan også se glimt av Guds storhet, glimt, men ikke fullt og helt. Jesus har ikke lovt oss fravær av lidelse og vanskeligheter, men han har lovet sitt nærvær gjennom alt.
Det skjer et under i verden
Det skjer et under i verden
hver gang et barn blir til,
over det gryende livet lyser Guds skapersmil.
Ingen på jorden er himlen så nær
som barnet han tar i sin favn.
Det skjer et under når barnet
møter oss hud mot hud,
øynene speiler Guds himmel,
gir oss et glimt av Gud.
Ingen på jorden er himlen så nær
som barnet han tar i sin favn.
Det skjer et under i kirken
større enn verden vet.
Barnet får del i Guds rike,
svøpt i hans kjærlighet.
Ingen på jorden er himlen så nær
som barnet han tar i sin favn.
Det skjer et under i dåpen,
her skapes liv av ord.
Barnet er størst i Guds rike,
skjønt det er minst på jord.
Ingen på jorden er himlen så nær
som barnet han tar i sin favn.
Forfatter: Gerd Grønvold Saue
Prekenteksten, Lukas 9. 28-36: Disiplene får se Jesu herlighet
28 Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be. 29 Og mens han ba, fikk ansiktet hans et annet utseende, og klærne ble blendende hvite. 30 Med ett sto det to menn og snakket med ham; det var Moses og Elia. 31 De viste seg i herlighet og talte om den utgangen livet hans skulle få, om det han skulle fullføre i Jerusalem. 32 Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to mennene som sto sammen med ham. 33 Da mennene skulle til å forlate ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa. 34 Mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og da de kom inn i skyen, ble de grepet av frykt. 35 Det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!» 36 Og da røsten lød, var det ingen annen å se, bare Jesus. Disiplene tidde med dette. På den tiden fortalte de ikke til noen hva de hadde sett.
2. Mosebok, 35, 27-36: Moses på Sinai-fjellet:
27 Herren sa til Moses: «Skriv ned disse ordene, for på grunnlag av disse ordene slutter jeg en pakt med deg og Israel.» 28 Moses var hos Herren i førti dager og førti netter, og han smakte verken mat eller drikke. Og han skrev paktens ord, de ti bud, på tavlene. 29 Så gikk Moses ned fra Sinai-fjellet. Han hadde vitnesbyrdet, de to tavlene, i hendene da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at det strålte av ansiktet hans fordi Herren hadde talt med ham. 30 Aron og israelittene så at det strålte av ansiktet hans, og de var redde for å komme nær ham. 31 Men Moses ropte på dem, og da kom Aron og alle lederne i menigheten til ham, og han talte til dem. 32 Siden kom alle israelittene til ham, og Moses bar fram alle de budene Herren hadde gitt ham på Sinai-fjellet. 33 Da Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet. 34 Men hver gang han gikk fram for Herrens ansikt for å snakke med ham, tok han sløret bort til han skulle ut igjen. Og når han kom ut, talte han til israelittene det han hadde fått påbud om. 35 Da så israelittene hvordan det strålte av ansiktet hans, og Moses la sløret over ansiktet igjen til han skulle inn og snakke med Herren.